gloria – Store norske leksikon

Uncategorized

Gloria er begynnelsesordet i to lovprisninger i kristendommen, det store gloria og det lille gloria.

Faktaboks

etymologi:

latin; heder, ære, det som er strålende opphøyet

Det store gloria

Det store gloria er englesangen fra kapittel 2, vers 14 i Lukasevangeliet: Gloria in excelsis Deo, som betyr ‘Ære være Gud i det høyeste’. Ofte tilføyes lovsang Laudamus, ‘Vi priser deg’. Det store gloria ble vanlig i høymessen fra 1000-tallet, som messeleddet etter kyrie. I Danmark og Norge ble gloria fra midten av 1500-tallet til slutten av 1800-tallet sunget som salme, Alenest Gud i himmerig.

I høymessen i Den norske kirke synges siden 1977 selve englesangen tilføyet et forkortet Laudamus.

Det lille gloria

Det lille gloria er Gloria patri, Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, har siden oldtiden blitt brukt som avslutning på Davids-salmer når de ble resitert i tidebønner.

Fra slutten av 1800-tallet har det lille gloria blitt brukt som avsluttende lovprisning på prekestolen i høymessen i Den norske kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Source

Sharing is caring!

Leave a Reply